Akt IIII
Strukture
strukture [stʀʉktyːrə] subst. (av latin struere, «å bygge», «å sette sammen»). System for å organisere, transkribere og rekonstruere situasjoner. Sekvensiell og diagrammatisk metode. I arkitektur: rammeverk for å isolere, forskyve og sammenstille hendelser, bevegelser og romlige relasjoner. Spenning mellom system og det usystematiserbare.
NTNU, Master i Arkitektur
Diplom Vår 2026
Marja Helmi Lydersen
Eirill Elise Fanneløp Bungum
Strukture er et system for å transkribere situasjoner; et forsøk på å systematisere det usystematiserbare. Strukture blir brukt som et verktøy for å transkribere det som vanligvis fjernes fra konvensjonell arkitektonisk representasjon. Gjennom plan, snitt og ulike parametere oversettes virkeligheten til en arkitektonisk tolkning av rom, bevegelser og det som skjer i dem. Den fanger opp forholdet, eller den eventuelle uoverensstemmelsen, mellom rom og hendelse; mellom scenen og dens koreografi.
Strukture forsøker ikke å gjengi virkeligheten objektivt, men å rekonstruere den gjennom en ny intern logikk. Resultatet er et apparat for å produsere nye alternative måter å lese byen på.
