Akt IIIIIIIIIIII

Transformature

transformature [tʀɑ̃sfɔʀmatyʀə] subst. (av latin transformare, «å omforme»). Impliserer overgang eller rollebytte. Transisjon mellom tilstander, systemer eller forståelser. En prosess hvor man trer ut av en rolle og inn i en ny. I arkitektur: Romlig og kroppslig overgang som muliggjør frigjøring fra etablerte logikker og åpner for nye måter å handle, erfare og forstå seg selv på. Overgang fra tilskuer til deltaker.

NTNU, Master i Arkitektur
Diplom Vår 2026
Marja Helmi Lydersen
Eirill Elise Fanneløp Bungum

De tolv frigjøringstårnene på rad, hvert sitt fotografi mot en farget bunn — blå, gul, rød — og det siste mot sort.

Ethvert forsøk på å endre skuespillets system innenfra risikerer å reprodusere dets egne logikker. Systemum absorberer raskt avvik tilbake i sin orden, og kaos alene er derfor ikke nok til å skape varige brudd. For å produsere rupture må det i stedet utvikles alternative systemer med egne logikker.

Disse legges ikke utenfor Systemum, men oppå og inn i det eksisterende gjennom superimposisjon. Som en vertikal montasje eksisterer flere uavhengige systemer samtidig, og i friksjonen mellom dem kan nye brudd oppstå. Systemure betegner dette alternative, aktive systemet: der -um antyder noe stabilt og institusjonalisert, markerer -ure noe operativt og i bevegelse.

Systemure er en superimposisjon av tre systemlag. Hvert lag følger sin egen logikk, men lagene overlapper og påvirker hverandre.

I overlappene oppstår intensjonelle dysfunksjoner: kollisjoner og brudd mellom systemene.

Åtte fotografier på rad: to hender legger det ene systemlaget etter det andre ned på den sorte modellen, til slutt med de fargede tårnene på plass. — Montasje av systemlag.

01: SPEKTAKULUM

Spektakulum fungerer som underlaget i systemure; byen og systemet prosjektet forsøker å bryte med. Byen oppleves monoton, og preges av repetisjon og automatiserte handlingsmønstre. Byrommene fremstår koreograferte og fargeløse, organisert etter effektivitet, kontroll og forutsigbarhet.

Menneskene beveger seg gjennom Spektakulum som publikum i et sammenhengende skuespill, hvor arkitekturen fungerer som kulisser for reproduksjonen av de samme logikkene og rutinene.

Modellfoto: bymodellen av Spektakulum i sort, kvartal for kvartal skåret ut på en sort plate, med elven som en bue langs kanten. — Modellfoto av Spektakulum

02: GRID

Et grid legges over byen. Gridets størrelsesforhold og mål er utformet slik at hvert tårn står alene i sin egen rute. I hver rute der et tårn er plassert, har en situasjon oppstått. Gridet fungerer dermed som et koordinatsystem som hjelper publikum med å navigere i Spektakulum.

Rutene i koordinatsystemet fungerer samtidig som et arkitektonisk klippeverktøy, der byen deles opp og nye scener oppstår.

Koordinatsystemet: bykartet med et rutenett lagt over seg, kolonnene merket W til Å og radene med tall, og et lite sort tårn i hver rute der en situasjon har oppstått.

03: TÅRN

Over Spektakulum slippes tolv tårn ned over byen. Tårnene er frigjøringstårn og fungerer som romlige øvelser for å skyve publikum i Spektakulum ut av sine vaner og inn i det ukjente.

Hvert tårn undersøker ulike former for frigjøring.

Modellfoto: den sorte bymodellen med tolv små tårn i rødt, gult og blått satt ned i kvartalene, og ett i sølv midt i byen.

Modellfoto mot rød bakgrunn: et tårn i gult gitter med sølvkledde skiver stablet inne i seg, og en liten rød plate som stikker ut halvveis oppe. — Z5_Speiltårn

Modellfoto mot blå bakgrunn: et tårn i blått gitter med en stor sølvkule fanget midt i det, og en gul stav som går loddrett gjennom hele tårnet. — Y19_Magisk 8-ball

Modellfoto mot blå bakgrunn: et tårn i rødt gitter med klare kuber som trapper seg oppover inne i det, og en liten blå kloss ved foten. — X17_Terning

Modellfoto mot gul bakgrunn: et tårn i rødt gitter med en høy sølvkledd sylinder inne i seg, en gul skive ved siden av og en liten figur ved foten. — Æ7_Antiskjermbriller

Modellfoto mot rød bakgrunn: et tårn av hvite murblokker inne i et blått gitter, med en rød skive i buret øverst. — X11_Hørselsvern

Modellfoto mot blå bakgrunn: et blått gittertårn med to sølvskiver som stikker ut til sidene og en rød spiraltrapp som går ned gjennom hele tårnet. — Æ11_Kamera

Modellfoto mot gul bakgrunn: et tårn i klart akryl med røde ribber som løper opp langs sidene og en gul kjerne inne i seg. — Æ13_Øyebind

Modellfoto mot sort: modernoden i sølv og klart gitter, med den lukkede speilsalen som en blank kasse øverst. — Z11_Koffert

04: SCENEBRO

Scenebroen er et nytt bevegelsessystem lagt over Spektakulum. Formen er satt sammen av publikums bevegelser fra eksperimentene.

Fra supermatrisen er de mest virkningsfulle bevegelsene hentet ut, sortert og strukturert. Deretter forbundet til én sammenhengende bevegelse som knytter tårnene sammen.

Bevegelsesåren fungerer som en dérive: en alternativ måte å bevege seg gjennom byen på.

Modellfoto: scenebroen hengende i to tynne liner, fagverket over og bevegelsesåren svingende under det, med én figur gående på åren.

Modellfoto: et gittertårn i sølv med sorte plattformer, og scenebroen som løper ut fra det i fagverk, med en liten figur på broen. — Modell av scenebro og stigetårn 1:200

Åtte filmruter på rad: en hvit strek på sort som vokser fra en floke til én sammenhengende bevegelseslinje, og til slutt en hånd som følger den. — Publikums bevegelser fra strukture blir dekonstruert og rekonstruert til én sammenhengende bevegelsesåre.

Langsnitt 1:2000: bygningsrekken i hvit strek på sort, med bevegelsesåren svingende gjennom hele lengden og ett tårn som bryter opp over taklinjen.

X11 _ Bunkeren

Å være i tid. I Spektakulum organiseres tiden gjennom repetisjon, rutiner og produktivitetens logikk. Dagene gjentar seg innenfor de samme sykliske strukturene, hvor tiden administreres fremfor å oppleves.

I Rupture forstås tid som noe som oppstår gjennom situasjoner, tilstedeværelse og bevissthet. Bunkertårnet forsøker å frigjøre publikum fra den sykliske tiden. Først da kan man igjen være i tid.

Bunkeren organiseres i fire plan der hvert plan har sin egen tid:

01: Minutter
02: Timer
03: Dager
04: Fri tid

Modellfoto mot dyp blå bakgrunn: bunkertårnet i sølvgrå betongruter inne i et blått gitter, med en rød sirkel skåret i to øverst og en liten figur som går på taket.

01_INNSJEKK

Venterom, venter på heisen. Slipper deg inn når det er klart for neste person.

Varigheten i hvert rom er ukjent. Heisen henter deg når tiden er inne.

36 minutter.

02_SLISSE

Et mørkt rom opplyst av en smal slisse langs gulvet. En ergonomisk stol støpt i betong tvinger blikket ned mot lyset.

8 timer.

03_ALENEBOLIG

En bolig organisert etter skuespillets sykliske tid.

Sluser mellom rommene åpnes kun i én retning; med klokken.

Alle funksjoner man trenger i løpet av en dag er organisert i sekvens; søvn, toalett, kjøkken, hvile. Rommene er optimalisert etter effektivitet.

Arbeidet er erstattet med automatisk tegning i tegnerommene.

365 dager.

04_AVGANG

Heisens siste stopp er takplanet, hvor man trer ut av bunkeren. En enslig stol for å nyte utsikten før du tar turen videre ut på broa.

Et siste rom for refleksjon før bevegelsen videre ut i Spektakulum.

Du velger selv hvor lenge du blir.

Tegneserierute: en figur sitter i profil mot en sort vegg, i hvit strek. — Inn i det ukjente.

Tegneserierute: en figur står i en smal lysåpning i enden av en mørk gang. — Ergonomisk betongsete.

Tegneserierute: heisen som en avlang form i hvit strek mot sort, sett forfra. — Heisen henter deg når tiden er inne.

Tegneserierute: en figur står inne i heisen, en sort silhuett i en lys kapsel.

Tegneserierute: en figur ligger utstrakt på en flate, i hvit strek mot sort. — Neste rom.

Tegneserierute: to figurer i en smal åpning mellom store kasser. — Ergonomisk sete 2.

Tegneserierute: tre figurer i fritt fall, sorte silhuetter mot hvitt. — Inn i flytestadie.

Tegneserierute: en figur sitter i profil, sort felt i ryggen, hvit strek. — Heisen vekker deg.

Tegneserierute: en figur sitter sammenkrøpet ved kanten av et mørkt rom. — Inn til aleneboligen.

Tegneserierute: en silhuett i en lys døråpning i enden av en mørk gang. — Ergonomisk seng.

Tegneserierute: en hånd peker på et panel med to trekanter, opp og ned. — Slusene bestemmer rytmen.

Tegneserierute: en sirkel med klokken, tegnet for hånd, med tegn langs sirkelen. — Et avbrekk i tankedériven.

Tegneserierute: en figur går ut av en lys åpning med lange skygger etter seg. — Syklisk tid.

Tegneserierute: en figur på kne som tegner sirkler på gulvet med en kritt. — Repetisjon.

Tegneserierute: bølgende strek på strek i sort og hvitt, med et lite ansikt øverst. — 365 sykluser gjennomført.

Tegneserierute: en figur ser inn i et rom med en sort søyle midt i, i perspektiv. — Fri tid.

Aksonometrisk snitt gjennom hele bunkertårnet: heissjakten som en hvit søyle gjennom fire plan, med innsjekk, slisse, alenebolig og takplanet over hverandre.

Ø5_Steintårnet

Å skue. Å bli beskuet.

Blikket er Stigetårnets sentrale virkemiddel. Det avgjørende er ikke bare hva som ses, men hvordan blikket føres. Romlige elementer fungerer her som instrumenter for å styre oppmerksomheten.

Når blikket føres bevisst, forskyves publikums rolle: fra observatør som betrakter en situasjon på avstand, til en utløsende deltager.

Modellfoto mot okergul bakgrunn: steintårnet som et gult gitter i full høyde, med sølvblanke plattformer trappet oppover inni og røde ramper som skyter ut gjennom gitteret.

Plan 01 av steintårnet: et kvadratisk plan i tynn strek med en skrå vegg tvers gjennom og en sort kjerne midt i.

01_HULLET

En kø av mennesker venter utenfor tårnet. De slippes inn én og én gjennom en dør akkurat stor nok for én kropp. Hver person entrer tårnet med identiske tidsintervaller på 2π minutter.

Rommet du ankommer domineres av et dypt hull i gulvet. Du forsøker å se hva som befinner seg i bunnen, men mørket er for dypt. Kanskje skimter du noe. Rommet opplyses av en smal sjakt ovenfra. Du klarer heller ikke å se hvor den ender. Plutselig faller noe gjennom lyssjakten og forsvinner ned i hullet. Hva var det?

Du fortsetter opp trappen. Et svakt lysglimt i enden av repoene leder deg oppover. Trappen smalner og breder seg som en trakt.

Plan 02 av steintårnet: to skrå vegger som skyver seg inn mot en sort kjerne, med trapper langs to sider.

02_OBSERVERE EN OBSERVATØR

Blikket møter først en vegg. Når du snur deg oppdager du en tittesjakt.

I enden av sjakten står en person ved et hull, akkurat slik du gjorde i nivået under. Personen forsøker å se ned i mørket og opp i lyssjakten.

En observatør som blir observert.

Plutselig faller en stein forbi og ned i hullet.

Plan 03 av steintårnet: et rom med små møbler spredt i det ene hjørnet og den sorte kjernen i det andre.

03_INTERMEZZO

I neste etasje møter du en skive. Når du beveger deg rundt den oppdager du at rommet er fylt med kampesteiner.

I midten ligger en haug med steiner, akkurat store nok til å holdes i hånden.

Du forstår at du skal ta med deg en stein.

Plan 04 av steintårnet: en lang skrå vegg fra hjørne til hjørne, med den sorte kjernen ute til høyre.

04_STEINEN

Et nytt hull. En ny tittesjakt.

I sjakten ser du en person som observerer en annen person. En observatør som observerer en observatør.

Du kaster steinen ned i sjakten.

Steinen faller gjennom lyssjakten mot personen under deg. Syklusen starter på nytt.

Observatøren har blitt utløser.

Tegneserierute: en kø av figurer mellom to høye vegger, på vei inn i en smal åpning. — Kø ved inngangen til tårnet.

Tegneserierute: to kasser i tynn strek mot hvitt, den ene skyggelagt.

Tegneserierute: sett rett ned på et hull i gulvet, med egne føtter på kanten. — Observerer sjakt.

Tegneserierute: en stein som faller, tegnet med fartsstreker rundt seg. — En stein fyker forbi.

Tegneserierute: en trapp som går opp mot en lys firkant i mørket. — Følg lyset videre opp i trappen til neste rom.

Tegneserierute: en skrå lyssjakt på tvers av det sorte, med en liten figur i enden. — Observatøren blir observert.

Tegneserierute: et mørkt rom sett i perspektiv, med en lys firkant midt i og en skikkelse i den.

Tegneserierute: den samme steinen, fallende. — En stein faller forbi.

Tegneserierute: en trapp i motlys med en figur på toppen mot det hvite.

Tegneserierute: en stor sort skive reist opp foran en liten figur.

Tegneserierute: et rom med kampesteiner rundt og en haug med små steiner midt på gulvet.

Tegneserierute: en hånd som holder en stein. — Stein plukkes opp.

Tegneserierute: lyssjakter i sikksakk gjennom det sorte, med figurer på hver avsats. — Person ser på person som ser på person. Observerer en observatør som blir observert.

Tegneserierute: en figur som kaster, sett ovenfra mellom skrå vegger. — Steinen kastes i sjakta.

Tegneserierute: en figur som ser ned i en trakt av lys. — Observatøren har blitt utløser.

Tegneserierute: en haug med steiner i bunnen av en lys sjakt.

Aksonometrisk tegning av hele steintårnet: de fire planene trukket fra hverandre og forskjøvet oppover, med lyssjakten som en lang smal søyle ned gjennom dem.

Æ13_Blindetårnet

I mørket forsvinner muligheten til å observere rommet på avstand. Man tvinges til å være i det.

Å bevege seg blind gjennom byen. Å la seg selv kollidere med omgivelsene uten kontroll over hva som møter deg eller hvor mange som befinner seg rundt.

Ved å frakoble synet distanserer man seg fra én sans for å komme nærmere en annen form for tilstedeværelse. Underlaget blir eneste navigasjonspunkt. Rommet oppleves gjennom kroppen fremfor blikket.

Modellfoto mot dyp rød bakgrunn: blindetårnet i klart akryl, et gjennomsiktig gitter med en gul boks øverst og røde ribber som løper ned langs sidene.

Aksonometrisk tegning i tynn strek: blindetårnet i tre etasjer midt på arket, med lange innganger som løper ut i alle retninger og ender i små sorte kasser.

Plan 01 av blindetårnet: et helt sort kvadrat, med små trappeløp liggende løsrevet utenfor det på alle fire sider.

01_UTENFOR

Tolv fremmede ankommer fra ulike punkter i byen. Ingen ser hverandre eller vet at de andre er på vei inn i tårnet. En lang underjordisk gang leder dem mot spiraltrappen.

De befinner seg fortsatt utenfor tårnets vegger.

Alene, separasjon.

Plan 02 av blindetårnet: ganger som stikker inn fra alle fire sider og vender om i den sorte massen, uten å nå midten.

02_INNOM

Spiraltrappen fører til første nivå. En sluse åpnes. Lyset forsvinner.

Du slippes inn i mørket. Veggene leder deg gjennom tårnets ytterste lag. Du ser ingenting. Kun lyden av skritt. Lukten av sjøvann. Er jeg alene?

En lettelse oppstår idet hånden finner tilbake til slusen. Døren åpnes. Du står igjen i trappegangen. Oppover.

Gradvis tap av kontroll. Veggene separerer fortsatt. En form for trygghet og kontroll.

Plan 03 av blindetårnet: et tett nett av ganger som legger seg i sløyfer rundt en sort kjerne midt i planet.

03_I

En ny sluse. Mørket igjen.

Denne gangen forsvinner veggene. Underlaget blir det eneste orienteringspunktet. Du må føle deg frem med føttene. Hvor langt ned er det? Hva finnes under deg? Et stup?

Du beveger deg gjennom tårnets andre lag.

Veggene forsvinner. Kroppen blir eneste navigasjonssystem. Tap av referansepunkter.

Plan 04 av blindetårnet: ganger som fører inn fra alle kanter til en åpen plattform i midten, med en spiral tegnet i den.

04_GJENNOM

En tredje sluse. Mørket lukkes rundt kroppen igjen.

Underlaget skrår. Vann. Først rundt anklene. Så til hoften. Veggene er borte. Kun underlaget leder deg videre gjennom vannet. Underlaget skrår opp mot plattformen i midten. På plattformen kolliderer du med de andre. Tolv fremmede som ikke lenger kan orientere seg alene. Sammen finner dere rampen opp og beveger dere ut av mørket.

Overgang fra individ til kollektiv. Du må gjennom det som har vært der hele tiden – vannet.

Tegneserierute 01 fra blindetårnet, i sort og hvitt. — Inn og ned under Spektakulum.

Tegneserierute 02 fra blindetårnet, i sort og hvitt. — En sluse åpnes.

Tegneserierute 03 fra blindetårnet, i sort og hvitt. — Siste lys før mørket.

Tegneserierute 04 fra blindetårnet, i sort og hvitt.

Tegneserierute 05 fra blindetårnet, i sort og hvitt. — Inn i mørket igjen. Veggene forsvinner.

Tegneserierute 06 fra blindetårnet, i sort og hvitt.

Tegneserierute 07 fra blindetårnet, i sort og hvitt. — Føle seg fram. Kjenne rommet forandre seg.

Tegneserierute 08 fra blindetårnet, i sort og hvitt. — Føles som å stå alene ved et stup.

Tegneserierute 09 fra blindetårnet, i sort og hvitt. — Inn i mørket igjen. Veggene forsvinner.

Tegneserierute 10 fra blindetårnet, i sort og hvitt.

Tegneserierute 11 fra blindetårnet, i sort og hvitt. — Føle seg fram. Kjenne rommet forandre seg.

Tegneserierute 12 fra blindetårnet, i sort og hvitt. — Føles som å stå alene ved et stup.

Tegneserierute 13 fra blindetårnet, i sort og hvitt. — Siste nivå.

Tegneserierute 14 fra blindetårnet, i sort og hvitt. — Gjennom vannet.

Tegneserierute 15 fra blindetårnet, i sort og hvitt.

Tegneserierute 16 fra blindetårnet, i sort og hvitt. — Kollektiv.

Modellfoto mot blå bakgrunn: den gule blindmodellen sett rett forfra, en kvadratisk kasse full av trapper og skiver som vender inn mot et tomt midtrom.

Nærbilde inne i den gule modellen: skiver på rekke i gult papir med små sorte figurer som går mellom dem.

Z11_Modernode

Bevissthet oppstår i øyeblikket man blir oppmerksom på sine egne handlinger, vaner og måter å forholde seg til verden på. Først når skuespillets logikker synliggjøres, blir det mulig å bryte med dem.

Å bli konfrontert med seg selv. Å bli sitt eget publikum.

Modellfoto mot grått: de tolv tårnene som små stavar i rødt, gult og blått spredt over flaten, modernoden i sølv midt blant dem, og en hånd som strekker seg ned mot dem ovenfra.

Plan av distribusjonssalen: en kvadratisk sal på rutenettet med tolv små sjakter fordelt rundt en rund kjerne i midten, hver med en pil inn mot seg, og en prikket linje som slynger seg gjennom rommet.

02_DISTRIBUSJONSSAL

For å komme seg ned fra scenebroen må man gjennom modernoden, plassert midt i Sentrum Spektakulum. Du ankommer et distribusjonsrom med tolv sjakter. Hver sjakt er nummerert etter koordinatsystemet. For å komme tilbake til bakkeplan må du gå ned sjakten som tilhører tårnet du steg opp gjennom.

Etter å ha gjennomført alle elleve tårnene kan du den siste gangen entre modernodens siste sjakt. I stedet for å føre deg ned til byen, tar den deg opp.

Plan av speilsalen: et sort kvadrat med ringer som brer seg utover fra et hvitt hull i midten, og korte hvite streker strødd i ring rundt det.

03_SPEILSALEN

Heisen løfter deg opp gjennom mørket og stopper i midten av et rom fylt med vann og speil. Idet heisen stanser setter den en bølge i vannflaten. Refleksjonene brytes og multipliseres. Rundt deg ser du tusen kopier av deg selv. Du står alene på en scene i midten av rommet. Alle kopiene ser tilbake på deg. Uansett hvor du vender blikket, er du på scenen. Du er blitt ditt eget publikum.

En dråpe treffer vannflaten. Et øyeblikk i bevissthet.

Rupture.

Plan av Sentrum Spektakulum: de samme tolv sjaktene rundt den runde kjernen, men rammet inn av en stiplet rekke sorte kvadrater, og pilene snudd utover.

01_SENTRUM SPEKTAKULUM

Heisen begynner å bevege seg igjen. I heisen spilles melodien fra partituren —partituremusikkure— til tårnet du nettopp har beveget deg gjennom.

I stedet for å slippe deg ut på bakkeplan, slik de elleve foregående sjaktene gjorde, føres du videre ned under bakken.

Plan av garderoben: et hvitt kvadratisk rom midt i en sort masse, med en sirkel tegnet i midten, en trapp inn fra venstre og to små åpninger over og under.

-01_GARDEROBEN

Et lite rom under bakken. π ganger π meter. Helt hvitt. Rundt deg ligger stigen, solbrillene, kostymet og kofferten fylt med rekvisittene fra de tolv tårnene. Du skifter til kostymet. En ny rolle venter på deg. Ved hjelp av stigen klatrer du opp igjen til Spektakulum.

Nå er det din tur til å skape rupture.

Modellfoto av distribusjonssalen: en sølvkledd etasje skåret opp i snitt mellom to gitteretasjer, med den hvite sjakten gjennom midten og én liten sort figur inne i salen. — Modell av Distribusjonssalen.

Tegneserierute 01 fra modernoden, i sort og hvitt.

Tegneserierute 02 fra modernoden, i sort og hvitt. — I distribusjonssalen.

Tegneserierute 03 fra modernoden, i sort og hvitt. — Den tolvte gangen går transisjonstuben oppover.

Tegneserierute 04 fra modernoden, i sort og hvitt.

Tegneserierute 05 fra modernoden, i sort og hvitt. — Idet plattformen stopper sprer ringvirkningene seg gjennom vannet i speilsalen.

Tegneserierute 06 fra modernoden, i sort og hvitt. — I speilsalen blir du ditt eget publikum.

Tegneserierute 07 fra modernoden, i sort og hvitt. — Et øyeblikk i rupture.

Tegneserierute 08 fra modernoden, i sort og hvitt. — En dråpe faller. Plopp.

Tegneserierute 09 fra modernoden, i sort og hvitt. — Transisjonstuben tar deg nedover.

Tegneserierute 10 fra modernoden, i sort og hvitt. — Partituremusikk, melodien fra partituren til tårnet du har beveget deg igjennom.

Tegneserierute 11 fra modernoden, i sort og hvitt. — Du ankommer garderoben.

Tegneserierute 12 fra modernoden, i sort og hvitt. — Koffert med rekvisitter, din egen verktøykasse for rupture.

Tegneserierute 13 fra modernoden, i sort og hvitt. — Kostyme.

Tegneserierute 14 fra modernoden, i sort og hvitt. — Ut i Sentrum Spektakulum.

Tegneserierute 15 fra modernoden, i sort og hvitt.

Tegneserierute 16 fra modernoden, i sort og hvitt. — Spektakulum fylles gradvis opp med rupture.

Modellfoto av garderoben: et hvitt rom med papirhimling, en sort kjeledress som henger over en rund plattform i midten, kofferten på en kloss til venstre og en sort stige opp mot taket til høyre.

Modellfoto av Spektakulum: en sort massemodell av byen sett skrått ovenfra, med ett lite hvitt kvadrat midt på flaten — garderoben under bakken.

Aksonometrisk tegning av modernoden: speilsalen som en egen kasse øverst med papirhimlingen hengende ned i den, distribusjonssalen med de tolv sjaktene under, og transisjonstuben som går ned gjennom det hele til garderoben nederst.

En sprekk i skuespillet kan begynne med en sprekk i kulissene.

Siden skuespillet fremstår som absolutt, må ethvert brudd starte med en bevissthet. En bevissthet om at systemet kunne vært annerledes.

Løsningen ligger verken i system eller kaos, men i bruddsonen mellom dem. Rupture oppstår i dette bruddet, og fungerer som en katalysator for endring. For å konfrontere skuespillet må man derfor tørre å tre inn i denne bruddsonen.

Først da kan publikum bli en aktiv deltaker i sitt eget liv.

Rupture.