rupture

R 03

Solaris

Brettede papirfugler som henger i mørket, lyssatt oransje, på vei over kanten av en stor rød opplyst skive.
Sted
Trondheim, NO
År
2025
Typologi
Scenografi
Status
Ferdigstilt
Oppdragsgiver
ISFiT — International Student Festival in Trondheim
Samarbeid
Petter Ringstad

En gigantisk sol fyller Olavshallen. Glødende og sublim. Solen i Solaris representerer den største naturkraften vi kjenner: opphavet til alt liv og en kraft alt levende er avhengig av.

Med utgangspunkt i temaet Power undersøker Solaris hvordan mennesket alltid har forsøkt å forstå, kontrollere og beherske naturkreftene. Men hvor mye makt har vi egentlig over dem? Myten om Ikaros, som flyr for nær solen, forteller om nettopp dette: menneskets trang til å overskride egne grenser, og konsekvensene av å tro at vi kan heve oss over kreftene vi selv er underlagt.

På hver side av solen stiger hvite papirduer opp i rommet. De er lette og skjøre mot den glødende massen. Samtidig er de ikke adskilt fra solen. Duene, menneskene i rommet og solen inngår alle i den samme naturen.

Solaris setter derfor to former for makt opp mot hverandre: menneskets ønske om kontroll og naturens ustyrlige kraft.

Hele scenen sett fra salen: en glødende solskive, flokker av papirfugler på hver side, og publikum i silhuett.
Et symfoniorkester som spiller på scenen under den hengende flokken av papirfugler.
Den opplyste skiven rett forfra, brennende fra oransje i kanten til gult i midten, med papirfugler i flokk på hver side.
Tre musikere som spiller i blått og fiolett scenelys, med solskiven bak seg slått kald.
Nærbilde av papirfuglene mot mørket, med den røde kanten av skiven i venstre bildekant.

Neste — R 04

Masterutstilling

→